viby reiser kroatia

piller i word
mann kiel art

penguin entry fee Dette er ma­nu­set til et fore­drag jeg holdt på Litteraturhuset i Oslo lør­dag 18. mars.

høyere enn tegn  

eisenia fetida warm Dette skal hand­le om «fa­ke news». Men først skal vi reise.

full snoop dogg tha last meal videos issues  

baby goofy mickey mouse clubhouse surly big dummy model history I.

Georg Braun & Franz Hogenberg: Münster. Malt mel­lom 1572 og 1618

fjellhamar skole hjemmeside På en slet­te, ved en elv, i det nord­vestre hjør­net av det som i dag er Tyskland, litt øst for Nederland, mel­lom Dortmund og Bremen, lig­ger Münster. Vi skal til den­ne lil­le by­en for­di den opp­lev­de å bli snudd på hodet av en plut­se­lig for­and­ring i kom­mu­ni­ka­sjons­tek­no­lo­gi­en. For å væ­re mer nøy­ak­tig: Trykkpressen.

which harry potter character are you I år er det fem hundre år si­den Martin Luthers an­grep på den ka­tols­ke kirken sat­te i gang re­for­ma­sjo­nen og pro­tes­tan­tis­men. Det var selv­sagt ikke ba­re trykk­pres­sen som gjor­de Luthers pro­sjekt mu­lig. Men det vil­le ikke vært mu­lig uten. Ideen om at hver og en bur­de få le­se Bibelen selv og gjø­re seg opp sin egen me­ning, kan kan­skje ha kom­met før tek­no­lo­gi­en som gjor­de det mu­lig å få til i prak­sis. Men ide­er som vir­ker helt umu­li­ge, helt håp­løst scien­ce fiction-aktige, har en tendens til å dø raskt. Ideer som lig­ger ak­ku­rat uten­for det vi får til i dag, der­imot, de mo­bi­li­se­rer. Og ide­en om å be­gyn­ne å tryk­ke bib­ler på tysk – den fikk ben å gå på.

badetøy dame badeshorts Den ka­tols­ke kirken had­de sen­tra­li­sert mak­ten ved å kon­trol­le­re kri­te­ri­ene for sann­het. Guds ord var sann­he­ten, men de måt­te tol­kes. I til­legg til å væ­re for­be­holdt de som kun­ne la­tin, var til­gan­gen på selve boka be­gren­set til de som kun­ne pro­du­se­re et ek­semp­lar. Før trykk­pres­sen var det et års­verk.
I dag er det lett å se hvor­dan kon­trol­len med Guds ord var et po­li­tisk makt­in­stru­ment. Men legg mer­ke til det­te po­en­get – det blir vik­tig se­ne­re: Selv om de­ler av den ka­tols­ke kirken var mest opp­tatt av å hol­de på mak­ten, var både pres­ter og van­li­ge ka­to­lik­ker også opp­rik­tig be­kym­ret for hva som vil­le skje, der­som Guds ord skul­le bli lest og for­tol­ket av leg­menn. For det er kjer­nen i Luthers pro­sjekt: Folk flest må le­se Bibelen, og det er ba­re Gud som kan døm­me.

gule sider personer nesodden johansen jorun En av de tin­ge­ne som kun­ne skje om folk fikk tol­ke selv, skjed­de alt­så i Münster. I til­legg til lu­the­ra­ne­re og ka­to­lik­ker, fan­tes det andre, mer ra­di­ka­le grup­per. Anabaptistene er en av dem. De spred­de fals­ke sann­he­ter, feil­les­nin­ger av Guds ord, vil­le nok en ka­to­likk på 1500-tallet sagt. De men­te sli­ke gru­som­me, teo­lo­gis­ke makk­verk som at natt­ver­den ikke fak­tisk var Jesu le­ge­me, og at folk ikke kun­ne bli krist­ne ba­re for­di for­eld­re­ne tok dem til då­pen, alt­så at en kris­ten er en som ak­tivt har latt seg dø­pe i vok­sen al­der. Derav ana­bap­tist – døpt på nytt.

bedre binyrer med kortison Anabaptistene var le­det av en pro­fet, Jan Mattias, en eks­tremt høy, bred­skuld­ret ba­ker­sønn fra Amsterdam som kna­pt kun­ne for­mu­le­re for­ståe­li­ge set­nin­ger (om man skal tro ka­to­lik­ke­ne), men som pre­ket et ra­di­kalt, teologisk-politisk pro­gram, et pro­gram så ra­di­kalt at det tre hundre år se­ne­re skul­le hyl­les av kom­mu­nis­ter: Eiendom var synd, byer skul­le styres av fel­les­ska­pet, sann­he­ten måt­te folk fin­ne selv i Bibelen, preste­ska­pet og kirken var kor­rupt. Og etter en se­rie kon­fron­ta­sjo­ner med biskop-prinsen, som styr­te Münster etter føy­da­le ord­nin­ger, tok ana­bap­tis­tis­ke ele­men­ter kon­troll over by­en, og in­vi­ter­te inn Jan. De knus­te kirker, ende­vend­te gra­ve­ne til gam­le pres­ter. Og, in­ter­es­sant for vårt te­ma: De bren­te al­le andre bø­ker enn Bibelen på tysk. Andre kom­men­ta­rer og ana­ly­ser var for­dreid og for­klud­ret av eli­te­ne som skrev dem. Ekte ana­ly­se måt­te rett til kil­den.

loews hotel santa monica  

avskoging i norge ssb Fra 1534 til 1535 styr­te de by­en, og det end­te i tra­ge­die: Jan Mattias dø­de etter å ha fått en åpen­ba­ring om at han skul­le møte hæ­ren ale­ne. En ny Jan tok over, og re­vo­lu­sjo­nen åt si­ne barn: Den ra­di­ka­le teo­lo­gi­en ble til po­ly­ga­mi og døds­straff for al­le mu­li­ge syn­der, in­klu­dert å snak­ke stygt om le­del­sen i by­en. Drap og li­del­ser fulg­te. Den ved­va­ren­de be­lei­rin­gen til sult. Og til slutt hang de der, de gjen­væ­ren­de le­der­ne for opp­rø­ret, til skrekk og ad­var­sel, ding­len­de i bur over mar­keds­plas­sen i Münster. Burene hen­ger der ennå. Fortsatt til skrekk og ad­var­sel.

Burene i Münster. Foto: Rüdiger Wölk, Münster. Lisens: CC-BY-SA 2.5

varmt unndertoey helly hansen  

brownsville + business økologisk høy til småfe selges Imarcus miller bass Isleep in jquery .

louisiana flag analysis Lederklikker som har vent seg til å ha en slags kul­tu­rell de­fi­ni­sjons­makt, og fol­ke­li­ge, ra­di­ka­le grup­per som vil bry­te med det de ser på som eli­te­nes mono­pol på å be­stem­me hva som er sant, og hva som blir spredt fra «preke­sto­le­ne»: Vi har alt­så sett det før. Men det er også fle­re pa­ral­lel­ler: En ny tek­no­lo­gi som plut­se­lig gjør det mu­lig å kob­le folk rett på brannslan­gen, som en­gelsk­men­ne­ne sier det. Militante pro­fe­ter som gjør vå­pen av dis­se fak­ta­ene, ved å si­te­re det som pas­ser med pro­sjek­tet.

drop mp3 song download Men en an­nen pa­ral­lell er vans­ke­li­ge­re for oss å se i dag. Vi, også de av oss som er krist­ne, er post­mo­der­ne nok til å se at de uli­ke les­nin­ge­ne av Bibelen som his­to­risk si­tu­er­te, sub­jek­ti­ve les­nin­ger av kom­plek­se fe­no­me­ner i vir­ke­lig­he­ten. Men en ob­ser­va­tør i 1535 vil­le også ment at det­te hand­let om fa­ke news: Det er ikke uten grunn at det nye tes­ta­men­tet sel­ges un­der tit­te­len Gode Nyheter. Bibelens sta­tus som sann­he­ten var ikke be­stridt av noen ak­tø­rer. Anabaptistene ar­gu­men­ter­te med at ka­to­lik­ke­ne bok­sta­ve­lig talt var styrt av Satan for å for­dreie Guds egent­li­ge me­ning. At ka­to­lik­ke­ne men­te ana­bap­tis­te­ne var lurt av Satan, sier seg selv.

fjellsdalen skole ukeplan Radikal be­tyr bok­sta­ve­lig talt å gå til ro­ten, ra­dix. Ved ro­ten er struk­tu­ren gans­ke en­kel, mens tre­et over bak­ken der­et­ter kan ta man­ge fa­son­ger. Det er en ty­pisk feil­slut­ning, re­le­vant for da­gens te­ma, at det som er nær­me­re ro­ten, nær­me­re kil­den, må væ­re mer sant. Det er mer en­kelt. Men det er ikke mer sant.

covent garden hotels Sannhet og fak­ta er ord vi la­ter som vi for­står, uten vi­dere de­fi­ni­sjon. Ingenting kan væ­re mer usant. En en­kel for­stå­el­se av dis­se or­de­ne, litt fritt etter Aristoteles, går slik: Sanne på­stan­der er satt sam­men ved å lo­gisk kom­bi­ne­re andre san­ne på­stan­der. Når du kom­mer til en på­stand som ikke er en kom­bi­na­sjon av andre på­stan­der, er du ved et fak­tum. Men det kan ikke væ­re slik vi bru­ker or­de­ne til dag­lig. Komplekse ting sies å væ­re fak­ta, og helt ra­di­ka­le, alt­så u-komplekse, ide­er er­klæ­res som sann­he­ter. I prak­sis kan ba­re ba­na­le og helt uin­ter­es­san­te ting fak­tisk sjek­kes til bunn, til ro­ten.
De sam­me fak­ta­ene kob­les sam­men på uli­ke må­ter. Ta for ek­sem­pel al­le in­ter­vju­er og re­por­ta­sjer om Brexit fra bak­ken i England. Alle ele­men­te­ne i dem kan væ­re fak­tis­ke og san­ne, men in­gen kom­bi­na­sjon av dis­se gir oss en en­ty­dig sann­het om Brexit.

merck vs bms share price Når folk i dag snak­ker om «post­fakta­sam­fun­net», me­ner de ikke et sam­funn der det er fær­re fak­ta. Vi har ald­ri vært så nær brannslan­gen av fakta­opp­lys­nin­ger. De me­ner et sam­funn der det ikke er enig­het om at en del grunn­leg­gen­de på­stan­der er san­ne. Men pro­ble­met er at vi ald­ri gikk via et fakta­sam­funn, de­fi­nert sånn. Alle sam­funn har uenig­he­ter om hva som er sant. Bare sam­funn som har gitt en en­kelt auto­ri­te­ten til å be­slut­te hva som er sant, kan få enig­het om noe så kom­plekst.

ori in the blind forest Det er for­skjell på de­bat­ten om Jan Mattias’ bi­bel­for­stå­el­se og dis­ku­sjo­nen om klima­end­rin­ge­ne er men­neske­skap­te, for å brin­ge oss inn i nå­ti­den. Men det er lik­he­ter, også. Klimasaken har si­ne kirker, pro­fe­ter, opp­rørs­be­ve­gel­ser, ido­ler, sann­he­ter og tros­be­kjen­nel­ser. På beg­ge sider. Når vi skal snak­ke om kilde­kri­tikk i in­ter­net­tets tids­al­der, er det der­for dit vi må. Ikke til «hva er sann­het», men til «hva er det vi tror er sann­het, og hvor­for».

image resizer microsoft  

periodiske system utskrift maskinentreprenoeren vest as III.

fertility rate japan Så, kan vi ikke ba­re Google det?

level radar switches livet på mars

bennett university admission procedure En google-tilkoblet boks du kan snak­ke til, be­sva­rer deg med al­le fak­ta du har lyst på. Er det re­pub­li­kans­ke par­ti­et fa­scis­tisk, spør bru­ke­ren. Google goog­ler, og fin­ner svar – fra et de­batt­fo­rum. «Yes, the Republican par­ty open­ly sug­gests a one-party ru­le over xenop­ho­bic masses and a cha­ris­ma­tic dicta­tor si­mi­lar to Hitler. The Republican Party would ha­ve to com­plete­ly scrap the Constitution for that, which is ex­treme­ly like­ly, as they cle­ar­ly ha­te the Constitution.» Svaret er til og med ment som en sar­kas­tisk kom­men­tar til den helt van­vit­ti­ge «de­bat­ten» som fore­går der in­ne.

målemetoder for trinnlyd i gulvbelegg Eller som han lil­le gut­ten som nett­opp le­ver­te inn hjem­me­lek­sen, der opp­ga­ven var å fin­ne nav­net på USAs første pre­si­dent. Svaret? Getty Images, som gans­ke rik­tig var bilde­teks­ten un­der bil­det av USAs første pre­si­dent.

seperasjonsangst hos større barn Å sys­te­ma­ti­se­re all ver­dens kunn­skap – det er det som er må­let til Google. Og så kla­rer de ikke bedre enn det­te? Hva har gått galt? Vel, al­go­rit­men de­res blir tro­lig lurt av et klas­sisk pro­blem: Generell ver­sus spe­si­ell kunn­skap. Google kun­ne, bur­de, re­son­nert via et stort til­fang av kom­plek­se kil­der til kunn­skap. Hvordan ord­leg­ger de seg, hvil­ken ideo­lo­gi er­klæ­rer de seg selv som på hjem­me­si­den, hvil­ke andre par­ti­er er de kob­let til, og så vi­dere. Men hvem av de­re vil for­sø­ke de­re på å la­ge en sånn al­go­rit­me – hvil­ke kri­te­re er rik­ti­ge? Og så gjø­re det for al­le ten­ke­li­ge spørs­mål? I ste­det har vi da søke­tref­fet på debate.org, der had­de noen stilt ak­ku­rat rik­tig spørs­mål: Er de fa­scis­ter? Og der­med skå­rer det sva­ret bedre. Det er en god al­go­rit­me hvis du lu­rer på om du kan bru­ke mais­mel i ste­det for hvete­mel i en opp­skrift. Noen har lurt før, og noen som vet har svart. Det er ikke en fullt så god idé i stats­vi­ten­ska­pen.
Men google­al­go­rit­men slår ikke feil for­di den er li­te men­nes­ke­lig her. Det er nett­opp det­te di­lem­ma­et som fø­rer oss men­nesker vill­spor, sta­dig vekk. Vi vet noe spe­si­fikt, og bru­ker det som brekk­stang til å for­stå noe ge­ne­relt. Det er vans­ke­lig å re­son­ne­re fra noe smått du vet til noe stort du ikke vet, men det er umu­lig å re­son­ne­re fra noe du ikke vet til noe an­net du ikke vet. Vi har ikke noe bedre al­ter­na­tiv. Problemet er at vi fal­ler for spe­si­fi­si­tets­fel­la.

kaffe norge historie  

orgel diagram atkin setts learning how long IV.

trusselbilde for psykososiale belastninger «Hva er en fa­scist» er et spørs­mål jeg måt­te ta stil­ling til da jeg re­di­ger­te an­to­lo­gi­en Motgift, som alt­så skul­le væ­re et svar på de mest ut­bred­te på­stan­de­ne i kon­traji­ha­dis­men, som blant an­net fin­nes i Anders Behring Breiviks kom­pen­di­um. Ideen om at vi må til­bake til fak­ta møter kraf­tig mot­bør i kom­pen­di­et. Jeg be­gyn­te fak­tisk med en idé om å etter­gå og fin­ne kil­der på på­stan­de­ne i ar­tik­le­ne. Og for all del, det kryr av fakta­feil. De ga­le tal­le­ne er helt av­gjø­ren­de i på­stan­de­ne om demo­gra­fisk ut­vik­ling, for ek­sem­pel. Men jeg tror de fles­te kan væ­re enig i at uan­sett fak­ta, vil­le ar­tik­le­ne i kom­pen­di­et kom­met til sam­me kon­klu­sjo­ner. Og vik­ti­ge­re: De fles­te ar­tik­le­ne hvi­ler på in­gen må­te på fak­ta, men på det som hol­des som sann­he­ter. Jeg tror også det er verdt å inn­se at det gjel­der de al­ler fles­te in­tel­lek­tu­el­le pro­sjek­ter. Vi vet det­te in­der­lig godt fra psy­ko­lo­gi­en: En re­elt åpen og ær­lig sø­ken etter sann­het kan ba­re fore­kom­me i et sinn som fun­da­men­talt er fra­kob­let en­hver in­ter­es­se i sa­ken. Men da blir spørs­må­let: Hvorfor skul­le de gid­de?

kom litt badust på Når en venstre­vridd blog­ger skri­ver ar­tik­ler om hvor­dan USAtan og ka­pi­ta­lis­te­ne står bak for­jæv­lig­fi­se­rin­gen, er det ikke så in­ter­es­sant om det er galt, som så­dan. Om ka­pi­ta­lis­men har skyl­den er av­hen­gig av hvor­dan du de­fi­ne­rer for­jæv­lig­fi­se­rin­gen, for å be­gyn­ne ett sted, og ka­pi­ta­lis­men, og skyld, og så vi­dere. Men også når vi i main­stre­am­me­die­ne, som vi ty­de­lig­vis he­ter nå for ti­den, er det vi skri­ver sant el­ler usant in­nen­for tolk­nings­fel­les­skap. Kanskje enk­lest er det å se det­te når vi snak­ker om klima­end­rin­ger. Påstandene om klima­end­rin­ge­ne som vi – el­ler, i hvert fall, jeg og min boble – an­ser som san­ne vil­le vært an­sett som ra­di­ka­le, eks­tre­me, lat­ter­li­ge i en pa­ral­lell ver­den, for ek­sem­pel Norge an­no 1997. De grunn­leg­gen­de, fy­sis­ke lo­ve­ne har i sam­me peri­ode for­blitt uend­ret, så vidt meg be­kjent.småfisk og krepsdyr på sandbunnen Ideen om at det har fan­tes et fakta­ba­sert tolk­nings­fel­les­skap som ak­ku­rat nå blir ut­ford­ret av et ikke fakta­ba­sert står ikke til tro­en­de.

jamaica news today Ingenting av det­te be­tyr at fak­ta er uve­sent­lig, for all del. Løgn er løgn. Men po­en­get er at de in­ter­es­san­te de­bat­te­ne drei­er vel­dig sjel­den om hva som fak­tisk har skjedd, men hvor­for. Nyansene i for­tolk­nin­gen: To bi­ler kol­li­der­te, et rent fak­tum, sant? Men også: En bil kjør­te inn i en bil. En sjå­før sov­net ved rat­tet og drep­te en an­nen sjå­før. En far­lig sving kos­tet en­da et liv. Og så vi­dere.

rachel elise jakhelln  

hvordan holde katter unna eiendommen fiskefartøy til salgs V.

varme thermal balaclava Nok kri­tikk av kri­tik­ken. Vi er også ved et livs­far­lig sted for de­mo­kra­ti­et. Det skyl­des del­vis at vi all­tid be­fin­ner oss ved et livs­far­lig sted for de­mo­kra­ti­et. Men det be­tyr jo ikke at det er uin­ter­es­sant å fin­ne ut hvor­for vi er der ak­ku­rat nå.

hart definition of law Jeg snak­ket om at ide­er gjer­ne føl­ger tek­no­lo­gi­er som gjør dem mu­li­ge. Det sam­me gjel­der styre­sett. Det mo­der­ne, li­be­ra­le de­mo­kra­ti­et hen­ger nøye sam­men med et helt spe­si­fikt sett av his­to­ris­ke be­tin­gel­ser, der masse­me­di­er, masse­ut­dan­ning og en grønn re­vo­lu­sjon som knus­te den tra­di­sjo­nel­le befolknings-bremseklossen «mat­man­gel» i hvert fall vir­ker helt nød­ven­di­ge.
En kjapp av­stik­ker til føy­dal­sam­fun­net: Kommunikasjonsteknologisk hen­ger føy­dal­sam­fun­net sam­men med skrift­lig­het, men med en-til-få-kommunikasjon. En kon­ge måt­te styre ved å kom­mu­ni­se­re til en li­ten grup­pe, ikke ved twit­ter­mel­din­ger for å opp­ild­ne folket. Det li­be­ra­le de­mo­kra­ti­et på den ene side, men også den to­ta­li­tæ­re, de­talj­sty­ren­de sta­ten, kan opp­stå først da vi fikk til­strek­ke­lig ef­fek­tiv en-til-mange-kommunikasjon. Med it-revolusjonen står vi over­for en ny kom­mu­ni­ka­sjons­re­vo­lu­sjon, litt skje­ma­tisk be­skre­vet som mange-til-mange. Den gjør nye sty­rings­for­mer mu­li­ge. Det be­tyr ikke øns­ke­li­ge. Eller nød­ven­di­ge. Men mu­li­ge.

Jonathan Albright: The Combined Post-#Election2016 News “Ecosystem”

lever veganere lenger Dette er hen­tet fra Jonathan Albright, en fors­ker og jour­na­list. Det vi­ser lenke­struk­tu­re­ne rundt en haug med ny­hets­si­der i den ame­ri­kans­ke pre­si­dent­valg­kam­pen. Disse si­de­ne har kan­skje ikke pla­get oss i Norge all­ver­den ennå, men de ble et kjempe­fe­no­men i USA, og ad­skil­li­ge ar­tik­ler er skre­vet om dem. Noen ble dre­vet av noen ma­ke­dons­ke ung­dom­mer, kun for å tje­ne pen­ger på an­non­ser. Noen er kob­let til rus­sis­ke myn­dig­he­ter. De mest av­slø­ren­de ek­semp­le­ne er en del tvil­ling­si­der som re­fe­rer­te til ak­ku­rat de sam­me ny­he­te­ne, men én over­skrift og tekst som var enig med høyre­si­den og en ver­sjon som var enig med venstre­si­den. Det er stor­drifts­for­de­ler å hen­te, også i løgn­pro­duk­sjo­nen.

tregjerder på rull Her snak­ker vi om dis­se fals­ke ny­hets­si­de­ne som sprer pro­pa­gan­da på Facebook. Men de sam­me me­ka­nis­me­ne gjel­der all pro­pa­ge­ring av ville­den­de og feil­in­for­ma­sjon på net­tet, så jeg tror mi­ne po­en­ger her tref­fer mer ge­ne­relt.
Hovedtyngden av sider er ikke dis­se penge­ma­ski­ne­ne, men sider som de­fi­ni­tivt har in­ter­es­se i ut­fal­let. Det er kam­panje­si­der. De er på en skala fra noe som egent­lig mest lig­ner parti­pres­sen fra den nors­ke et­ter­krigs­ti­den, til mer ra­biat og en­si­dig pro­pa­gan­da.

reserve system in motorcycle Disse len­ker tungt til de etab­ler­te medie­ne, som vi ser. Mediene fun­ge­rer som nav og kil­der til opp­lys­nin­ger, som der­et­ter pa­ket­te­res om og for­kla­res slik at de skal bli spredt vidt og bredt på Facebook. Lenkingen mel­lom og rundt bi­drar til å løf­te sa­ke­nes kre­di­bi­li­tet, slik de for­stås av Google, Facebook og andre. Nettverket i bil­det vi ser på skjer­men er «gra­vi­ta­sjons­ka­li­brert», slik at en side som lenkes kun fra venstre blir lig­gen­de helt ute i blå fløy, mens sider som lenkes kun fra høyre blir lig­gen­de kun på rød fløy.

hva slags form har sideflatene til en prisme Denne len­kin­gen gjør også, for­øv­rig, at det er ver­di­fullt for RT og Fox å la­ge sa­ker og vi­deo­snut­ter som kan bru­kes på den­ne må­te.

telefonen er infisert Et fa­sci­ne­ren­de funn i Albrights forsk­ning er at det er kraf­tig for­skjell på si­de­ne. Mens høyre­si­den har truk­ket noen sider – både ny­hets­si­der som rt.com og Breitbart, men også Google og YouTube – helt inn i net­tet sitt, ser det ut til at venstre­si­dens fa­ke­news­for­søk har mang­let ko­or­di­ne­ring. Og venstre­si­den er, med Albrights ord, iso­lert fra kjer­nen i det­te ny­hets­nett­ver­ket. Om det fin­nes en boble, i det­te sys­te­met, er det alt­så en venstre­side­bob­le, der ba­re en li­ten blå­far­vet klikk for­hol­der seg til New York Times og Washington Post.

america ammayi serial Det er ikke for­svar­lig å trek­ke ster­ke kon­klu­sjo­ner om et slikt data­sett, og i et fore­drag om kilde­kri­tikk er det jo grunn til å pe­ke på at hvil­ke sider du in­klu­de­rer i den­ne øvel­sen vil væ­re nokså kri­tisk av­gjø­ren­de for ut­fal­let. Tesen om en fa­ke news-eks­plo­sjon tas for gitt uten kri­tisk dis­tan­se.

sandnes ulf bredde Men la oss an­ta noen pre­mis­ser her: La oss si at det ek­sis­ter­te en grup­pe etab­ler­te medi­er som stod for en tem­me­lig stor an­del av in­for­ma­sjons­for­mid­lin­gen i, la oss si, 1990. Og la oss si at en ma­jo­ri­tet nå får ny­he­te­ne si­ne via in­ter­nett. Og la oss si at Googles og Facebooks al­go­rit­mer fun­ge­rer slik at de be­løn­ner len­king og inn­salg som ska­per fø­lel­ses­mes­si­ge re­ak­sjo­ner. Om du da vil­le an­gri­pe de etab­ler­te medie­ne, vil­le det væ­re en vel­lyk­ket stra­te­gi å byg­ge en haug med tett for­bund­ne medi­er som for­holdt seg til hver­and­re.

kråkeboller i mat I øko­no­mi­en snak­ker man om ar­bi­tra­sje. Som så man­ge andre kon­sep­ter i øko­no­mi­en, kan de ikke fin­nes i de per­fek­te mar­ke­de­ne man mo­del­le­rer. Arbitrasje opp­står for ek­sem­pel hvis en kjøp­mann sel­ger en li­ter melk for 10 kro­ner i én bod og en kjø­per for 15 kro­ner i bo­den ved si­den av. Da vil­le noen kjøpt all mel­ka fra bod num­mer én og solgt dem til bod num­mer to, og stått igjen med en ar­bi­tra­sje. Dette for­kla­rer at pris­for­skjel­ler ikke kan opp­stå, men blir solgt for mar­keds­pris. Noen bur­de egent­lig for­tel­le det­te til bu­tik­ke­ne.
Men alt­så, po­en­get her var at det sam­me kon­sep­tet også fun­ge­rer i mar­ke­det for må­ter å opp­nå makt og pen­ger på. Nå er det åpen­bart ikke så en­kelt i prak­sis, at al­le ide­er som kan opp­stå vil opp­stå, og de be­ste vil over­le­ve av seg selv. Men det har li­ke­vel noe for seg. En po­li­tisk stra­teg på høyre­si­den som ba­re sier nei til å kas­te seg på den ny­este pro­pa­gan­da­bøl­gen kan selv­sagt vel­ge å gjø­re det, av en el­ler an­nen grunn. Men han blir etter hvert ikke valgt. Bare spør Jeb Bush.

kim andre ågedal dekkskifte trondheim pris, skrev Kjetil Jakobsen i Morgenbladet for­le­den, a pro­pos Mediemangfoldutvalget. Det er for strengt. Troverdig rap­por­te­ring om fak­tis­ke for­hold er ikke en helt håp­løs for­ret­nings­idé. Men Jakobsen be­rø­rer et helt sen­tralt po­eng: Fra mar­ke­dets stå­sted er ikke sann­het en ver­di i seg selv, mens det å frem­stå tro­ver­dig er det. Å snak­ke sant bør jo, for­hå­pent­lig­vis, fø­re til tro­ver­dig­het (men dok­tor Stockmann vil nok på­pe­ke her at det i så fall er i gjen­nom­snitt og over tid).

prove underroot 5 is irrational Å frem­stå tro­ver­dig er blitt ve­sent­lig bil­li­ge­re med in­ter­nett. Slik det å frem­stå som en bi­bel­lærd ble bil­li­ge­re av trykk­pres­sen.

nigerian newspapers today read on line Det er også et an­net pro­blem ved mar­ke­det for ny­he­ter. Det be­løn­ner, vel, ny­he­ter, og det eks­klu­si­ve. Men vi vet at mye rap­por­te­res feil i første om­gang. Når vi snak­ker om feik njus ver­sus de ek­te medie­ne, må vi ikke glem­me al­le fei­le­ne i ek­te rap­por­te­ring. Det er også slik det skal væ­re! Budskapet har ald­ri vært «det fin­nes man­ge løg­ne­re der ute, så sen­su­rer al­le andre enn oss i Morgenbladet og VG og NRK». Budskapet er «det fin­nes man­ge løg­ne­re der ute, så stol ikke på noen. I ste­det er vi åp­ne om me­to­de­ne vi har brukt slik at al­le kan etter­gå det vi skri­ver». Men for både en­kelt­jour­na­lis­ter og medie­hus løn­ner det seg mest å gå vi­dere til nye ny­he­ter, ikke å etter­gå de andre medie­nes rap­por­te­ring. Det er li­ten ver­di at me­to­den vår er etter­prøv­bar så len­ge in­gen etter­prø­ver!

for reissue of passport Det sam­me fe­no­me­net gjør seg også gjel­den­de i den form at de fles­te sa­ker har eks­tremt kort leve­tid. Oppmerksomheten om en hen­del­se, selv en vik­tig en, er kort og in­tens, før vi går vi­dere til nes­te sak. Det gjør løg­ne­rens jobb mye enk­le­re.

fotturer i dolomittene  

redde skadet stamme hvorfor senkes ganesha statuen ned i vann VI.

northug molde spiller Jeg be­gyn­te det­te fore­dra­get med en anek­do­te fra Münster. Det er ikke til­fel­dig at jeg gjor­de det. Vi men­nesker lar oss be­rø­re av for­tel­lin­ger, ba­re spør Anders Magnus. Det gjel­der selv­sagt i like stor grad de som for­tel­ler en an­nen his­to­rie enn Anders Magnus, også. Det gjel­der meg. I job­ben som jour­na­list er det her tyng­den av opp­læ­ring og opp­merk­som­het leg­ges inn: I å for­tel­le his­to­rie­ne våre. Det be­tyr ikke at vi for­sø­ker å ville­de el­ler for­le­de. Vi prøver ba­re å le­de le­ser­ne våre inn i teks­ten. Vi prøver å gjø­re et pub­li­kum som ikke vis­ste at de var in­ter­es­ser­te, in­ter­es­ser­te i et te­ma. Vi snak­ker om BBI – bo­ring but im­por­tant – og hvor­dan vi får dis­se av­snit­te­ne med tall, fak­ta, bak­grunn, kunn­skap bakt inn slik at le­se­ren ikke mer­ker det.

wessels gate 4a Det er ikke noe galt ved dis­se tek­nik­ke­ne. Journalistikken må væ­re en­ga­sje­ren­de, for­di vi la­ger for­tel­lin­ger om vik­ti­ge ting og kon­kur­re­rer med alt det andre folk vil bru­ke ti­den sin på, som can­dy crush. Men det kre­ves eks­pert­kom­pe­tan­se in­nen­for et do­me­ne, før du kan skil­le mel­lom en slik for­tel­ling som er rent jug el­ler vill ville­ding, fra en åpen og ær­lig ut­forsk­ning. Og pre­mis­set her er selv­sagt at le­se­ren ikke er eks­pert fra før av, da vil­le det nep­pe vært noen vits.

1 kg hvit ost Det kan væ­re så små for­tel­lin­ger som det Kaiser Fung, man­nen bak Numbers ru­le your world, kal­ler story ti­me, når tal­le­ne er lagt frem og en for­tel­ler­stem­me skal for­kla­re hva dis­se tal­le­ne be­tyr.

same jagah song download For ek­sem­pel skri­ver oslo­po­li­ti­et i en ana­ly­se av an­mel­del­se­ne for første halv­år 2016 at an­tal­let volds­an­mel­del­ser er opp 9,6 pro­sent. Neste set­ning for­kla­rer at po­li­ti­et har hatt en økt opp­merk­som­het om å av­dek­ke vold i næ­re re­la­sjo­ner, og det er en 21 pro­sent øk­ning i sli­ke an­mel­del­ser.

rent apartment new york Å le­se ba­re tal­let, el­ler å le­se den med story ti­me, er vilt for­skjel­lig. Så, bør vi slut­te å for­kla­re tall og fak­ta? Nei, for al­ter­na­ti­vet for hjer­nen er ikke å ikke for­tel­le his­to­rie­ne og gi de sam­men­heng. Alternativet er å set­te de inn i kunn­skaps­nett­verk som ek­sis­te­rer fra før. Innlagringen i hu­kom­mel­sen, en­da et te­ma jeg har høy­st over­fla­disk kunn­skap om og som de­re na­tur­lig­vis må ta med en kly­pe salt, fore­går i et nett­verk av sam­men­flet­te­de nev­ro­ner som lig­ner litt på lenke­nett­ver­ket vi nett­opp så på. Forbindelser som fy­res, la oss si for­bin­del­sen mel­lom ul­le­te dyr og sau, for­ster­kes når den bru­kes, for ek­sem­pel når vi ten­ker på sau, el­ler når vi ten­ker på la­ma, el­ler syn­ger bæ, bæ, lil­le lam. Nye opp­lys­nin­ger tren­ger alt­så å ak­ti­ve­res jevn­lig for å in­kor­po­re­res i det ek­sis­te­ren­de nett­ver­ket av på­stan­der og kunn­skap. Opplysninger som stri­der mot de mest etab­ler­te for­tel­lin­ge­ne i hjer­nen vil ha det vel­dig vans­ke­lig der. En mu­lig­het er å lag­re dem som et unn­tak, slik vi må læ­re unn­tak fra at fugler flyr når vi læ­rer om ping­vi­ner. En an­nen mu­lig­het er å put­te dem inn i et for­kla­rings­nett­verk om løgn. Om en per­son jeg ikke sto­ler på, la oss si Putin el­ler Trump, for­tel­ler meg noe jeg vir­ke­lig ikke tror er sant, skal det mye til at jeg vel­ger å etter­gå alt jeg tror er sant på nytt. Jeg vel­ger å hel­ler lag­re det un­der sann­syn­li­ge løg­ner.

reindeer meat restaurant oslo En over­be­vi­sen­de his­to­rie har der­imot langt bedre sjan­ser enn en løs­re­vet fakta­opp­lys­ning. Om vi jour­na­lis­ter fak­tisk me­ner at vi møter, opp­le­ver og rap­por­te­rer ve­sent­li­ge for­hold, må vi alt­så pak­ke dem inn slik at de kan gi me­ning for folk.

kavaleren på rodeløkka  

trafikkregler for bil susan thomas igidr VII.

bli kjent bingo Men det er også her vi­ru­set kom­mer inn. re investigate sikh riots, et stort part­ner­nett­verk som for­sø­ker å bi­dra til mer kom­pe­tent hånd­te­ring av ny­he­ter on­li­ne, pe­ker på sju ty­per av fals­ke ny­he­ter:

First Draft News: Syv ty­per fals­ke ny­he­ter

jack gold network world meltdown  

stereo zoom microscope accessories Verifikasjonsnettverk, som det frans­ke Décodex, som ved hjelp av åp­ne kri­te­ri­er skal bi­dra ved å etter­gå sa­ker og gi dem god­kjent­stem­pel, kan væ­re en idé. Men det er også å lef­le med noe livs­far­lig. Er det «feik njus» å be­nek­te men­neske­skap­te klima­end­rin­ger, for ek­sem­pel, på re­dak­sjo­nell plass? Kanskje vil man­ge me­ne det bør væ­re det. Men ta et an­net ek­sem­pel med stor, vi­ten­ska­pe­lig kon­sen­sus, som at fri­han­del gir øko­no­misk vekst. Skal vi ha over­dom­me­re der? Intuitivt ten­ker vi oss at de skal etter­gå kon­kre­te fak­ta, men hvor trek­ker vi lin­jen?

destiny item manager beta Er vi kom­for­tab­le med at den lin­jen fra nå skal trek­kes av Facebook? Facebook, som se­nest i fori­gårs nek­tet Morgenbladet å an­non­se­re for et in­ter­vju om Elizabeth Warren? Riktignok ikke for­di det var feik, men for­di språk­bru­ken var for sterk. Annonsen gikk gjen­nom da jeg end­ret in­gres­sen fra «– Jeg ban­ner på at jeg skal hol­de Donald Trump an­svar­lig» til «– Jeg skal hol­de Donald Trump an­svar­lig». Skal vi ber dis­se om å inn­fø­re et sys­tem for å stemp­le inn­hold som sant el­ler usant? Vi, som for ek­sem­pel svindelforsøk fra microsoft? Feik? Jepp. Ble noen lurt? Nei.

gummersbach norske spillere Jeg tror pro­sjekt kilde­kri­tikk er av­hen­gig av å spil­le mer på lag med den tek­no­lo­gis­ke ut­vik­lin­gen. Å gjø­re Mark Zuckerberg til pa­ven som får de­fi­ne­re sant og usant er ikke ba­re få­fengt, det blir vår un­der­gang. Systemer for å etter­gå opp­lys­nin­ger må ta inn over seg at det er masse-til-masse-kommunikasjon vi er in­ne i. Det må lo­gisk nok in­volve­re mas­se­ne. Og det må sør­ge for at fle­re har et ryk­te og en tro­ver­dig­het å for­sva­re.
I it-sikkerhetsbransjen står man over­for noen lig­nen­de pro­ble­mer. Svindler og pass­ord­inn­brudd flo­re­rer. Ingen er til å sto­le på. Å stop­pe al­le lek­ka­sjer og inn­brudd i pass­ord­data­ba­ser er uto­pisk. Løsningen har vært å gjø­re det mer kost­bart for an­gri­pe­ren. Algoritmene som må til for å tes­te pass­ord mot pass­ord­data­ba­se­ne er så­pass kom­pli­ser­te at en an­gri­per må bru­ke mas­se tid og data­kraft på å av­slø­re et pass­ord. Så mye tid og pen­ger at det sann­syn­lig­vis ikke løn­ner seg.

stinger suit bangkok Det er ak­ku­rat det medie­ne har vært: En ma­skin som gjør det kost­bart å dri­ve med løgn og umo­ral. Fordi folk vil le­se av­slø­rin­ger, er det også en selv­gå­en­de ma­skin.

vindtett vest dame norrøna Men jeg tror vi er for opp­tatt av in­for­ma­sjons­strøm­me­ne nå. Det er på­fal­len­de hvor li­te vi til sam­men­lig­ning bryr oss om be­slut­nings­pro­ses­se­ne. Den over­fla­dis­ke in­volve­rin­gen i po­li­tikk som folk in­vi­te­res til av våre de­mo­kra­tis­ke sys­te­mer, stem og glem hvert fjer­de år, vir­ker ut­da­ter­te – og helt åpen­bart til­pas­set en en-til-mange-kommunikasjonsteknologi.

hert painful telugu questions Hva skal dis­se masse-til-masse-systemene væ­re, da? Jeg vet ikke. Men jeg tror vi må tør­re å prøve ut man­ge ide­er, slik år­hund­re­ne etter trykk­pres­sen så en opp­blomst­ring av uli­ke styre­sett. Muligheter som ikke var ten­ke­li­ge da al­le de li­be­ra­le grunn­lo­ve­ne ble skre­vet, alt­så på slut­ten av 1700-tallet og be­gyn­nel­sen av 1800-tallet, er mu­li­ge i dag. Men de er stort sett ufor­and­ret! Kan vi vir­ke­lig fort­set­te å hvi­le på at «de­mo­kra­ti» ikke er per­fekt, men det be­ste vi har, som om «de­mo­kra­ti» var et en­ty­dig be­grep som pek­te på et en­ty­dig sys­tem?

best holocaust documentary I møte med løg­ne­ne og den ra­sen­de di­gi­ta­le mob­ben, er det na­tur­lig å rea­ge­re ved å klam­re seg til de etab­ler­te, kjen­te struk­tu­re­ne. Til pa­ven og kirken. Men ana­bap­tis­te­nes vi­sjon om et post­føy­dalt sam­funn vant tross alt frem, til slutt. Og Luthers ide­er om hvem men­nes­ket skul­le sva­re for, er ikke len­ger op­po­si­sjo­nel­le i en stats­vi­ten­ska­pe­lig for­stand, selv i ka­tols­ke land.
Så det får væ­re ut­ford­rin­gen. Den tek­no­lo­gis­ke re­vo­lu­sjo­nen har på ny gjort mas­sen til en ure­gjer­lig kraft, med den tra­di­sjo­nel­le makt­tek­no­lo­gi­en. Den fri­gjor­te kraf­ten kom­mer til å få ut­løp. Om ikke po­li­tis­ke ten­ke­re, minst like mo­di­ge som de de­mo­kra­tis­ke grunn­lovs­fed­re­ne ved slut­ten av 1700-tallet, ut­nyt­ter dem for det pro­gres­si­ve, vil de bli brukt for andre for­mål.

helseforetak i norge kart  

hudkreft symptomer bilder  

rosa mosqueta oil For mer om Münster an­be­fa­les The Tailor-King: The Rise and Fall of the Anabaptist Kingdom of Muenster av Anthony Arthurmarkedsverdi bolig kalkulator stavanger .

michael ali nias

undulat unge lyse gul

gary kirsten career
midtbygda barnehage røyken

varm dis jotun Dette er et inn­legg i se­ri­en Middelmådig sjakk, der jeg ana­ly­se­rer mi­ne eg­ne, tem­me­lig sva­ke sjakk­par­ti­er. Forhåpentligvis til gle­de for andre som meg, som syns stor­mes­ter­par­ti­er går tu­sen ra­ting­po­eng over hodet på en.

manitou 160 atj +t Jeg spil­ler i en liga, Lichess 4545, der et til­fel­dig sam­men­satt lag spil­ler lag­kam­per mot andre til­fel­di­ge lag gjen­nom en åt­te kam­per lang se­song. Her spil­te jeg 29. april mot cac­tus.

stansing av metall I par­ti­et hav­net jeg i en pas­siv for­svars­po­si­sjon som hvit, men fant en vei til re­mis. Det vik­tigs­te å læ­re kom imid­ler­tid på trekk 8.

brygga kino facebook Trykk på et trekk for å se et brett.

charan in marathi

skadeverk på privat eiendom

basseng inne voss

dunkin donuts google

«Georg von Rosen - Oden som vandringsman, 1886 » av Georg von Rosen.
glukosebelastning gravid kostnad
stolen credit card numbers

gull molekyl 3d Det nær­met seg slut­ten på den al­ler første mar­sjen for bor­ger­vern­for­enin­gen «Odins sol­da­ter». I lø­pet av nat­ten had­de sol­da­te­ne gjort sitt for å brin­ge fred til Tønsbergs lov­lø­se gater. Det had­de vir­ket. Ikke en lyd å se i kveld hel­ler. Ikke en enes­te asyl­sø­ker på jakt etter beste­mød­re å vold­ta.

utstasjonert arbeidstaker nav En ung sol­dat ten­te en si­ga­rett. Lighterens ild flak­ket, og i et glimt fikk han øye på noen, el­ler noe, på den mørk­lag­te vei­en for­an dem. Var det en grev­ling? Nei, det måt­te væ­re en fugl. Kanskje en krå­ke, men den var da for stor?

agent at nouakchott Han skrud­de på den man­di­ge, tun­ge lom­me­lyk­ten og ret­tet den for­over, og kvapp til. I det is­kal­de ly­set var den lett å se, men den var mye nær­me­re enn han had­de trodd. En ravn. Den største han had­de sett. Men… mang­let den et øye? Ravnen åp­net neb­bet. «Ta meg til sje­fen din, gut.»

øyvind leonhardsen datter Den snak­ket! Med åpen munn og bu­len­de øyne snud­de Ratatosk på hæ­len, og løp mot ge­ne­ral ‘Tor’.

temperaturkurve koke vann «Tor! Tor! Det er en ravn her, som…»

nytt treverk småkryp «App-app-app, me­nig Ratatosk! Hvordan til­ta­ler vi en over­ord­net i Odins sol­da­ter?»

hvite skinn stoler bohus «Men det er jo ba­re oss to…»

sheldon hall syndrom «App-app-app!»

live khelo india «Tor, sir, til­la­tel­se til å snak­ke?»

statstilskudd friskoler 2018 «Du har mitt øre, Ratatosk.»

interiør nettbutikk billig «Jeg har ob­ser­vert en en­øyd ravn, sir. Og den vil… vil snak­ke med deg.

linux terminal for windows 10 download ‘Tor’ svar­te ikke. Han var blitt kritt­hvit, og stir­ret bak ryg­gen på gut­ten. Den un­ge sol­da­ten snud­de seg. Der stod en eld­gam­mel mann, kledd i fil­ler. Han had­de ba­re ett øye.

«Georg von Rosen - Oden som vandringsman, 1886 » av Georg von Rosen.
«Georg von Rosen – Oden som vand­rings­man, 1886 (Odin, the Wanderer)» av Georg von Rosen – Appeared in the 1893 Swedish trans­la­tion of the Poetic Edda. Offentlig ei­en­dom.

solgt lindebergveien 13 bærum på finn Den en­øy­de sa:

solgt for 1881 «Eg råd gjev deg, Kulturkrigar,
råd du ta­ke,
til nyt­te om du er næm,
go­de om du gjev gaum:
gøy ikkje mot gjest,
som hund ved grind,
tak imot tren­gan­de mann.»

microsoft funker ikke ‘Tor’ og ‘Ratatosk’ stod som for­ste­net. «Det gjekk ikkje inn, nei», suk­ket den gam­le. «Då tek vi eitt til.»

slipp håndtaket når du vrir «Vitlaus mann
va­ker all natti,
ten­kjer både opp og ut.
Han er trøytt og mod
når mor­go­nen kjem,
og alt er flo­kut som før.»

carl ole madsen Så fløy den gam­le man­nen sin vei.

torshov bilrekvisita holmen senter

verneverdige bygg drammen

Donald Trump at CPAC 2011 in Washington, D.C. Foto: Gage Skidmore CC-BY-SA 2.0kilometer godtgoerelse 2017
helle jubelium review

min reise tui Reporter bilder fra london Vaughn Hillyard: Should the­re be a data­ba­se [sys­tem] that tra­cks Moslems in this coun­try?

finn em5 ii snoop dogg instagram Donald Trump: There should be a lot of sys­tems, beyond data­bases, we should ha­ve a lot of sys­tems. And to­day you can do it. We ha­ve to ha­ve a bor­der, we ha­ve to ha­ve strength, we ha­ve to ha­ve a wall, and we can not let what is hap­pe­ning to this coun­try hap­pen in the long run.

kart over colombia And this is so­met­hing you, in the whi­te house, would im­ple­ment?

fengslenes utsalg gyngehest Oh, I would cer­tain­ly im­ple­ment that. Absolutely.

joey de leon What do you think the ef­fect of that would be? How would that work?

kurs yen nok It would stop pe­op­le from coming in il­le­gal­ly. We ha­ve to stop pe­op­le from coming in to our coun­try il­le­gal­ly.

brødr hukkelberg as But mo­re spec­i­fi­cal­ly, how do you ac­tual­ly get them re­giste­red in­to a data­ba­se?

bytte drivaksling volvo v70 It would be just good ma­na­ge­ment. All you ha­ve to do is good ma­na­ge­ment proce­du­res. And we can do that. [That’s nice].

kamera utstyr 71 grader nord Do you for­ce… Do you go to mos­ques and ha­ve the­se pe­op­le sign up in the sys­tem?

bensons e juice Different places. You sign’em up at dif­fe­rent… But it’s all about ma­na­ge­ment.

byrdefull ressurs utdanningsforbundet Would they ha­ve to le­gal­ly [sic] be in this data­ba­se?

ferie historisk utvikling They ha­ve to be… They ha­ve to… Let me just tell you. The key is: People can come to the coun­try, but they ha­ve to come in le­gal­ly. Thank you.

skylanders imaginators all villans vs kaos [Trump går. Klipp til nytt sted.]

château de saumur Mr. Trump, why would a Moslem data­ba­se not be the sa­me as requi­ring Jews to re­gis­ter in nazi Germany? What would be the dif­fe­ren­ce? Is the­re a dif­fe­ren­ce betwe­en the two?

glass make sentence Who are you with?

partial load line I’m with NBC News… Is the­re a dif­fe­ren­ce betwe­en requi­ring Moslems to re­gis­ter and Jews, in Nazi ger­ma­ny?

england flag facts You tell me. You tell me. Why don’t you tell me?

hayao miyazaki filmer Do you be­lie­ve… Should Moslems be, I me­an, fear­ful? Will the­re be con­se­quen­ces if they don’t re­gis­ter?

trumf kredittkort test [Trump går.]

andre oppedal strand  

fersk og ferdig unil patagonia til barn.

neet selection process rose from titanic (Creative Commons BY-SA-2.0)

kyllinglår i stekovn

phishing scam from dbs next of kin

Why can't we be friends av Dennis Skley. Creative Commons BY-ND 2.0
pavlova trines matblogg Why can't we be friends? ground zero new york location map Creative Commons BY-ND 2.0. Av Dennis Skley
lamper nettbutikk norge
leder øvinger opera og balett

so enemy anime I den­ne se­ri­en de­ler jeg mi­ne eg­ne ana­ly­set av mi­ne eg­ne, mid­del­må­di­ge par­ti­er med sjakk. For sli­ke som meg kan det væ­re mer lære­rikt å se på dø­de­li­ge men­nes­kers sjakk, enn den un­der­li­ge bal­let­ten vi kal­ler «stor­mes­ter­sjakk». Fordi jeg sann­syn­lig­vis over­ser man­ge vik­ti­ge ting, sjek­ker jeg etter­på ana­ly­sen min ved hjelp av en data­ma­skin. kennedy space center accident
Dette par­ti­et valg­te jeg ut for­di det er en god il­lust­ra­sjon av et par van­li­ge te­ma­er: pro­ble­met med å ha et lyst- el­ler mørkt felt-syndrom, og be­tyd­nin­gen av å plan­leg­ge trek­ke­ne slik at man får erob­ret åp­ne lin­jer.

vikram film wiki Neste gang lo­ver jeg å vel­ge et par­ti jeg tap­te!

våteste stedet i norge

i morgen formiddag

Datamaskinanalysen

kent domestic ro price Datamaskinen er, over­ras­ken­de nok, ikke så vel­dig kri­tisk til å ut­veks­le de lys­fel­te­de lø­per­ne. Det kan skyl­des at den ikke er satt på så vel­dig dyp ana­ly­se, og det er godt kjent at data­ma­ski­ner ikke skjøn­ner seg helt på åp­nin­ger.

fjerne konto fra outlook h6 i trekk 14, som jeg spil­te pre­ven­tivt, var unød­ven­dig og ga fra meg den ob­jek­ti­ve le­del­sen. Dypt, dypt inn i stil­lin­gen, når jeg lar Stockfish reg­ne en­da dy­pe­re enn i ana­ly­sen un­der, fin­ner den li­ke­vel en gans­ke klar for­del. Sort bur­de kan­skje ut­vik­let of­fi­se­rer i ste­det, men h6 vir­ker som et for­nuf­tig men­nes­ke­lig trekk. Det kan væ­re at å spil­le noe an­net vil­le krevd en pre­si­sjon i det vi­dere spil­let som jeg ikke nød­ven­dig­vis had­de klart.

solgte hus i skien Stockfish me­ner at hvit har en ør­li­ten for­del etter 17. … Dc7, der jeg vur­der­te stil­lin­gen som litt bedre for sort grun­net dis­se lø­per­ne. Men med 18. b4 er Stockfish en­da stren­ge­re med hvit: Dette trek­ket ta­per en ver­di til­sva­ren­de to he­le bøn­der på di­rek­ten. Det stem­mer godt over­ens med min ana­ly­se.

sjakk matt restaurant oslo Etter 23. Sd2, som jeg sat­te spørs­mål ved, er for­de­len tre he­le bøn­der.

hotell guldsmeden københavn Og 29. Dc2 er en helt av­gjø­ren­de tab­be. Det be­ste for­sva­ret er Sf3, som jeg også nevn­te.

klær av fleece Altså: Datamaskinen er enig med meg i alt an­net enn at den­ne va­ri­an­ten i ut­gangs­punk­tet gir sort en for­del. Jeg vel­ger å tro det skyl­des at det lil­le jeg vet om Caro-Kann er mer verd enn de tjue trek­ke­ne data­ma­ski­nen har reg­net per­fekt.

gutten og palmen  

home and cottage

banken restaurant lillehammer

leder rollemodell magma

armbåndsur barn rosa

Why can't we be friends av Dennis Skley. Creative Commons BY-ND 2.0potato potato saying
voyager sajuga troses montaza

løytnant lorentz langås forteller Det er frust­re­ren­de å væ­re en mid­del­må­dig sjakk­spil­ler. Innføringsbøker og pro­gram­mer læ­rer deg det grunn­leg­gen­de, men der­et­ter er det mes­te av sjakk­stoff ana­ly­ser og forsk­ning på stor­mes­ter­nivå. Selv om man kan be­undre det som fore­går, er det li­te hjelp.

whiplash watch free online Derfor vil jeg hjel­pe meg selv ved å ana­ly­se­re mi­ne eg­ne par­ti­er. Jeg går først gjen­nom par­ti­ene mi­ne selv, no­te­rer meg hva som var po­en­ge­ne og for­sø­ker å for­kla­re hva som fore­går. Deretter kjø­rer jeg det gjen­nom en data­ma­skin, og får en vur­de­ring av hva som ob­jek­tivt sett er sant av det jeg skrev.

love wrecked full movie Trykk på et hvil­ket som helst trekk for å få se et sjakk­brett med den ak­tu­el­le stil­lin­gen!

infeksjon i tarmen symptomer Første ut er et venn­ska­pe­lig par­ti på chess.com.

Egenanalyse

hold for migration

bruckner 8 adagio

Og hva sa datamaskinen?

  1. Ja, 3. e3 er ikke åp­nings­teori. Vanligst er Nc3.
  2. I trekk 5 skrev jeg at jeg fryk­tet 6. e5, og at det vil­le væ­re bra for hvit. Det er feil: 6. e5 vil­le vært et tem­me­lig elen­dig trekk av hvit. Ifølge data­ma­ski­nen var både mitt 5… d5 og hvits svar 6. Nf3 go­de trekk.
  3. Vurderingen etter hvits ni­en­de trekk er ikke en svak for­del hvit, men en svak for­del sort. Men i og med at jeg gjor­de 9… Nc6 i ste­det for e4, ble stil­lin­gen raskt lik.
  4. Stillingen er jevn helt frem til 13. h4, som er en klar bukk, og 14. d5, som er  en en­da kla­re­re bukk.
  5. Det var me­nings­løst å gi bort lø­pe­ren med 21…De5: e6 gir ikke hvit noen far­li­ge triks.
  6. Hvit bur­de ha byt­tet dron­nin­ger i trekk 23. Det på­fø­rer sort en dob­belt­bon­de som hvit kan an­gri­pe, og gir dess­uten hvit b-bonden med en gang.
  7. Det var rik­tig å gi opp en bonde mot at tår­net fikk til­bake be­ve­gel­ses­fri­he­ten i trekk 40.
  8. Og mest gle­de­lig: Jeg gjor­de in­gen av­gjø­ren­de feil i slutt­spil­let fra trekk 41 og ut­over, selv om det var de­tal­jer som kun­ne vært gjort bedre.

tempest 170 wilderness review

draw so cute starbucks

høysensitiv personlighet bipolar

problem login skype

istad kraft nettleie
russkie filmi 2016

fairy tale bear black and white Klimagassutslippene skal ned med 40 % til 2030. Men de går ikke ned, de går rett frem:

norges minste kirke Klimagasser

deathstroke joey wilson Dette til for­skjell fra EU, der ut­slip­pe­ne fak­tisk er på vei ned, om enn noe tre­ge­re enn man kun­ne øns­ke: eu

gamle hytteri østmarka

lokomotivfører paul paulsen

håndball predictions today
gammel gård i telemark

live tv ipl Mitt bi­drag til en 1. mai til­pas­set glo­ba­li­se­rin­gens tids­al­der: Postnasjonalen, et sang­kom­pleks be­stå­en­de av over­na­sjo­na­len, multi­na­sjo­na­len og mul­ti­po­la­ren. Hele i ukens Morgenbladet, men her er ett av ver­se­ne:

rom share price simon skreddernes d2 Multinasjonalen:
Chevron og Siemens og Nintendo!
Total, Exxon og IBM.
Gazprom, Statoil og Hewlett-Packard
og Apple, Samsung, BP, Volkswagen!
Sinopec, Vitol og Wal-Mart Stores, Inc.
Tata, Toyota, Microsoft
Shell, Pfeizer, Sony, GlaxoSmithKline,
United Health Group og Nestlé!
Så sam­les vi i lobby’n,
med be­stik­kel­ser og dolk,
for Multinasjonalen
skal ut til nye folk!

clareca 80 sutcliffe cres  

spansk vannhund til salgs norge Foto: nepal zone of peace india, Creative Commons-lisens (koniske firkant skiver), av Trygve Utstumo.

veien kurt jenssen kjell børge freiberg

lucy thai gifs

weiler dreibenk selges
victor t shirts

kurumi tamilmove full I ukens Morgenbladet for­slår jeg jack & jones menswear. Jeg er mest for­nøyd med den­ne:

tv live romania Urix Men: Ole Torp, Hans-Wilhelm Steinfeld, Erling Borgen og Tomm Kristiansen drik­ker whis­ky, rø­ker si­gar og lø­ser ver­dens­pro­ble­mer mens de klaps­er un­ge, kvin­ne­li­ge uten­riks­eks­per­ter på ba­ken. Steinfeld for­tel­ler grise­vit­ser han hør­te i Kreml på seksti­tal­let. Dette seg­men­tet kan også få en egen spin-off-serie: Hø-hø med Hans-Wilhelm.

time wrist watch Mens enjoy travel malta mot bøl­gen av «kon­sep­ter» i gate­bil­det.

vidar johnsen artist 17AKTnotis4konsept_11217Dette går av kon­sep­te­ne.

neste kommunevalg i norge

første vannkraftverk i norge

Foto: American Entomologistsauer 404 synchro xt
sputnik artist fakta

elendig trekk i pipe med ny vedovn En kloakk­rense­sta­sjon i Baltimore, Maryland har helt si­den opp­star­ten i 1993 vært en tu­rist­at­trak­sjon – for ed­der­kop­per. Særlig po­pu­lært er sand­fil­tre­rings­sta­sjo­nen, et bygg som må­ler om­trent 16 000 kvad­rat­me­ter (alt­så to til tre fot­ball­ba­ner, i den of­fi­si­el­le måle­en­he­ten for folk som skri­ver po­pu­lær­vi­ten­skap).

frank egil gaupset I 2009 be­søk­te ed­der­kopp­fors­ke­re ste­det for å do­ku­men­te­re det he­le. De fant sto­re tep­per med ed­der­kopp­spinn mel­lom tak­bjel­ke­ne. 70 % av ta­ket i selve ho­ved­kor­ri­do­ren var dek­ket av spinn, et 8000 kvad­rat­me­ter (en vel­dig stor fot­ball­ba­ne) stort tep­pe av silke, om­lag en centi­me­ter tykt. Men egent­lig var det ikke de tyn­ne teppe-lignende spin­ne­ne som do­mi­ner­te. Ulike vo­lu­met­ris­ke el­ler trakt­for­me­de spinn mål­te to­talt 5000 ku­bikk­me­ter (og hva skal vi over­set­te det til… la oss si 5 mil­lio­ner melke­kar­ton­ger, som om noen kla­rer å se for seg hvor mye det er).

blir sällan kär Blant de man­ge fa­sci­ne­ren­de de­tal­je­ne kan vi le­se at fors­ker­ne så ut til å væ­re over­ras­ket over hvor li­te av­fø­ring og av­fall de fant på bak­ken. De skrev at det sann­syn­lig­vis skyl­des om­fan­get på spin­ne­ne: Skitten fanges rett og slett opp i spin­nets eget lil­le øko­sys­tem.

kalevala koru vanamo Forskerne tok også prøver og tal­te opp ed­der­kop­pe­ne. Dermed kun­ne de es­ti­me­re hvor man­ge ed­der­kop­per som to­talt bod­de i den­ne byg­nin­gen. Tallet er 106 mil­lio­ner.

bill gates microsoft De kon­klu­de­rer også med noen råd til ei­er­ne. Det første rå­det er fa­bel­ak­tig:

lønn unge arbeidstakere Personell som ar­bei­der på ver­ket bør for­sik­res om at ed­der­kop­pe­ne er harm­lø­se, og ver­kets enor­me silke­kap­pe bør frem­stil­les i et po­si­tivt lys, som et na­tu­rens un­der som set­ter re­kor­der.

adresse sus stavanger Les rap­por­ten for å få vi­te chalet de la toura les 2 alpes.

svart muggsopp helse Og les gjer­ne også kompatible control panel for webasto 2000st, som var år­sa­ken til at jeg fant den­ne rap­por­ten.

historie vestmarka asker og bærum